Det var med spenning og forventning vi reiste til India i slutten av februar dette året. Nå skulle vi ned til tomta som var blitt vår! Det var en helt spesiell opplevelse å få t
råkke ut på området, på drøye to mål i Keeranur, som vi nå kunne kalle vår eiendom. Med dyp takknemlighet, ærbødighet og noen tårer på kinnet, vandret vi rundt der og takket Gud som hadde gjort dette mulig.
Et par dager senere, i de tidlige morgentimene, kjørte lastebiler og boremaskiner ut på tomten og rigget klart til sitt oppdrag; å bore etter vann! Før vi kjøpte tomten hadde vi hatt en «waterdiviner» til å undersøke om det kunne være vann der, og han hadde forsikret oss om at her var det rikelig tilgang. Men det var likevel med stor spenning vi nå satte i gang arbeidet. Ville vi virkelig finne vann? Ville det oppstå uforutsette problemer? Man er jo blitt vant til litt av hvert av knuter på tråden etter års arbeid i India. Arbeidet varte og rakk, det tar tid å bore seg 250-300 meter ned i jorda, gjennom fjellgrunn. Vi stod og ventet, gikk og ventet, satt og ventet, ble solbrent mens vi ventet, og til slutt sovnet jammen noen av oss i ventingen også. Men med ett ropte de plutselig, nå må dere komme! Vi løp til og idet vi nærmet oss begynte de første leirklumpene å poppe opp fra røret, og så, opp fra den tørre grunnen begynte vannet å sprute, og om litt stod vannsøylen i været! Vi lot vannet renne ned over oss. Vann som skal slukke tørsten til barna våre, fjerne masala-flekkene fra de små skjortene deres og vaske de støvete føttene deres 
etter endt skoledag.
De fortsatte å bore et stykke til, for å komme langt nok ned og få rik tilgang til vannet. Men til slutt måtte de bare stoppe, for vanntrykket var så enormt at det ikke lot seg bore lenger. Når Gud gir, gir han i overflod.
Neste skritt i prosessen blir nå å få oppført en mur rundt tomten. Dette er veldig viktig i India, for å vise tydelig at det er vår eiendom og for å holde slanger og krypdyr unna. Samtidig holder vi på med å få laget tegninger av barnehjemsbygget, som skal være over to etasjer. Vårt nye bekjentskap og gode venn, Rajaram,
skal hjelpe oss med godkjenning av papirer og gjennomføring av byggingen.
Etter planen tenker vi å starte byggingen denne sommeren og da er vi flere fra Zion som skal reise ned og være en tomåneders periode for å ta del i dette. Ha gjerne oss og byggeprosjektet med i dine bønner. For tre år siden var «Zion Home of Hope» bare et navn på et papir, nå er det i ferd med å bli et hjem hvor barn uten framtidsutsikter skal få tro, håp og kjærlighet.