Misjonsreise til India, 2011

Det  var med spenning jeg så ut av flyvinduet like før vi landet i Chennai.  Hva ville møte meg, og hva skulle jeg få oppleve?  Dette var noe av det jegtenkte da jeg så palmer, hus med mange forskjellige farger og lange smale  elvebåter.  Men etter en lang flytur var det godt og sette føttene på indisk jord. Alle lydene og ikke minst luktene, fortalte meg at nå var jeg endelig i India!

Den første søndagen var Ina og jeg med på møte i Tambaram, der Nelson er pastor. Selv om jeg ikke forsto språket (tamil), var det godt å merke atmosfæren. Vi har den samme Jesus både i Norge og i India.

Flott var det også å se alle ungdommene. De var med både på gudstjenesten og ungdomsmøtet etterpå der Ina delte Guds ord på en levende og fin måte. Det var tydelig at budskapet ble godt mottatt av de unge.

Så gikk ferden videre med natt-tog til Palani. En artig opplevelse med køyer i 3 høyder og ei lita mus som pilte rundt i vogna.    Victor, som menigheten er med og støtter, var sammen med oss på den turen. Det som grep meg, og som jeg ikke glemmer så lett, var at tidlig på morran hørtes sang og bønn fra øverste køye der han lå, så det var ikke vanskelig å merke at han er grepet av Jesus og ønsker å tjene Ham.

Veldig koselig var det også å komme til hjemplassen hans og å hilse på familien og de andre innbyggerne i landsbyen Kiranur. Vi hadde med en del leker som barna fikk, og det var gripende å oppleve gleden og  takknemligheten over det de fikk. Når vi kom tilbake neste dag så vi ungene leke med det de hadde fått.

En morra møtte ca 60 barn  opp til barnemøte og gatefest før de gikk til skolen.  Ina fortalte levende om Hyrden som leter etter det ene lammet som hadde gått bort fra flokken. Både barna og de voksne som var der fulgte utrolig godt med på det som ble sagt.

La oss huske på Victor og det arbeidet han gjør i våre bønner. Han brenner for at flere i India skal oppleve å se hvem Jesus er.

Å si noe ganske kort om hva jeg har opplevd er ikke lett. Fattigdommen og nøden er vel noe som har gjort inntrykk på meg og som jeg vil bære med meg videre i livet. Mennesker  jeg møtte har satt varige spor i mitt hjerte, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på de og bærer de fram for nådens trone. I den åndelige verden betyr ikke avstand noe.

En hjertelig takk til Monica og Ina som lot meg få være med. Men  fremfor alt takker jeg Høsten Herre for at jeg fikk oppleve denne turen!

Jeg har landet i Norge, men hjertet mitt er fremdeles i India. Og om Jesus drøyer med å komme, håper jeg at det blir anledning til å dra tilbake. Jeg savner India!

Karin Coll

 

Bjørgs inntrykk og opplevelser fra turen til India

Tidlig torsdag morgen, 17. februar, gikk Karin, Ina, Monica og jeg om bord i flyet på Gardermoen. Pga full vinter med snø og is, ble avgangen forsinket. Dette førte til at flyet som skulle bringe oss videre fra Brussel til India var tatt av før vi kom dit. Herren ”ordnet ut” så vi med 2 ekstra mellomlandinger og noe forsinkelse, kunne lande trygt på flyplassen, som planlagt, i Chennai. Dette kostet oss ikke noe ekstra.

Rebecca, Nelson og kona Tara var møtt opp på flyplassen for å ta i mot oss. Med all bagasje og 7 personer ble det ganske trangt i en vanlig 5-seters personbil, men i India er det ingen begrensninger for antall, bare en kommer seg inn og få lukket dørene. Med et mylder av busser, autoer(3 hjuls biler), motorsykler og vanlig biler, som stadig brukte ”tuta”, og med et kjøremønster som ikke ligner vårt, i tilegg til venstrekjøring, ble dette en ny opplevelse som fikk ”hjerte til å hoppe høyt i halsen” flere ganger med forskjellige framkomstmidler.

På tross av fattigdom, dårlige boforhold, mange med fortauet som eneste boplass, utstrålte dette folket en takknemmelighet og glede som gjorde et enormt inntrykk. Det var også en spesiell opplevelse å få hilse på Victor, mannen som Ina og Monica lenge har kjent er den som skal stå for menighetens misjonsarbeid/barnehjem i India. Å få kjenne dette samfunn som ikke noe menneske kan skape, men alene Jesus ved Den Hellige Ånd gjør i Hans barn som er født på ny til et levende håp. Stadig fikk en merke hans fine innstilling at Jesus er den som må virke og utføre sitt verk – vi er Hans tjenere. Bønnen var også viktig for vår bror, likeså 2 unge brødre, Daniel og Samuel, som han tok seg av for å fostre dem og for at de skulle være med i Herrens tjeneste. Han hersket ikke over disse to ungdommene, men viste kameratskap og omsorg. Victor hadde også et utrolig barnetekke. Møte med Victors søster Chandra var også en fin opplevelse. Merket bare hvordan Jesus strålte og Hans fred strømmet ut fra henne. En dyrebar juvel i Herrens tjeneste i India.

Også møte med alle barna, i landsbygda som Victor har vokst opp, ca 60stk, foreldre og voksne som var samlet på morgenen, før barna gikk til skolen, var en sterk opplevelse. Merket hvordan barn og voksne ”sugde til seg” det som ble forkynt. Spesielt når Ina så levende fortalte og illustrerte hvordan Den Gode Hyrden lette etter det ene lammet til Han fant det. Etterpå var det utdeling til barna av kaker, godterier, ballonger og leker.

Igjen fikk en oppleve ekte takknemligheten og glede. Jesus ga sitt liv også for Indias befolkning. Siste dagen vi var i India, fikk vi også hilse på Victors kone Kiruba. Hun var en yndig og beskjeden dame. Vi viste at hun hadde hatt 2 aborter. I India er det en stor skam når en kone ikke kan føde barn. Var derfor blitt enige om at vi ville be om at Herren ville tre til med sin hjelp så hun kunne bli gravid og bære fram et barn. Noe av det første Victor fortalte oss når vi hilste på henne, var at de nå ventet barn. Dette fylte meg med en slik takksigelse og lovprisning til Jesus at tårene bare strømmet. Slik er Jesus, før vi roper så svarer Han – Takk og lov! Vær med å be om at barnet blir båret fram og født denne gangen.

Gjennom hele turen fra begynnelse til vel hjemme igjen kjente jeg meg så avslappet og trygg. Dette skyldtes ikke minst Ina og Monicas fine og trygge måte å gjennomføre turen på. Takker også Jesus for Hans omsorg og hjelp. Anbefaler dere alle som kan, bli med en tur til India, det vil gjøre noe med deg. En stor del av mitt hjerte er blitt igjen der, så hvis Herren legger det til rette, blir jeg gjerne med en tur igjen. La oss som menighet stå sammen i bønn og med midler så Herrens sak kan lykkes også i India.

Søsterhilsen Bjørg