Brasil

Nå er det tid for en liten hilsen fra oss og barnehjemmene.
Vi er allerede langt inne i det nye året og med nye utfordringer.
Med Guds hjelp og dere som står med oss i giver tjenesten fortsetter vi fremover.

Alice og Per drar ut en tur like etter påske, det ser de fram til.
Det er det som er livet, gleden og velsignelsen av å være til nytte for de som trenger det aller mest.
Vi har fått en koselig hilsen fra vår bestyrer Paulo,
som skriver om barna og deres glede av å være på barnehjemmene.

Paulo skriver :

Det jeg har å skrive om barna, er at de er veldig fornøyde med å være på Lar.
De sier at her kan vi leke å ha det gøy, vi får god og sunn mat.
Mødrene sier at det er en gave fra Gud å kunne ha barna sine på Lar,
da får de anledning til å jobbe uten bekymring.
De er trygge på at barna har det bra og at tantene tar godt vare på dem.
Det er for meg også en gave å kunne jobbe her på Lar, å kunne være en del av en slik oppgave,
er for meg veldig stort. Paulo.

De er flinke til å aktivisere barna. Han skriver også at sommerferien nå er over og
barna gleder seg til å begynne på skolen igjen.
Det er nå på tide å fornye skoleuniformene. Mye begynner og bli utvasket.
Det er t-skjorter, strømper, shorts og ikke minst sko som må fornyes.
Alice og Per har gått til innkjøp av fine joggesko her hjemme på tilbud som de skal ta med ut.
Det er bedre kvalitet på disse i Norge, så det lønner seg å ta med slike ting ut.
Ellers syr vi uniformer ute i Cambara. Alt dette koster penger, derfor er vi glade for alle våre givere.
Hver krone teller og kommer til nytte.

Så vil vi ønske alle Guds rikelig velsignelse.

Takker for all støtte og forbønn for vårt arbeid i Cambara.

Hilsen Alice, Per, Nelly-Kristin og Vigdis

Alice lar de Caridade

Alice lar de Caridade er navnet på barnehjemsarbeidet i Brasil, som består av et guttehjem og et jentehjem. Det ble påbegynt i 1987 og innviet i 1989. Dette arbeidet er en fortsettelse av misjonsgjerningen som misjonærene Per og Alice Andresen startet i byen Cambara i 1962, med evangeliseringsarbeid. Menigheter ble til og mange bedehus ble bygget opp. I dag er menighetsarbeidet selvdrevet av brasilianerne selv.

I dag driver Alice og Per arbeid med å hjelpe fattige med mat, klær, skolegang, lege og tannlege. Men best av alt får de lære om Jesus, som gir dem framtid og håp. Barnehjemmenes drift er avhengig av økonomisk hjelp fra Norge.

Vi har også bygd opp to fine murhus på en stor tomt. Det er to leiligheter i hvert av husene, hvor vi hjelper familier i nød. Dette kaller vi ”Villa Unni”, som er navnet på henne som gav midlene til dette ved sin bortgang.

Takk til dere alle som er med og hjelper i dette arbeidet.

Misjonærene Alice og Per Andresen

Kjære trofaste givere her kommer et sommerbrev.
For noen uker siden feiret vi påske, og det gledet oss å se søndagsskolen hver lørdag på Lar de Caridade. Da fortalte søndagsskolelæreren barna om påskens betydning. Barna fikk også påskegodt, og denne gang sendte kommunen mye godterier, til glede for både guttene og jentene.

Sist brev fortalte vi om en dag på barnehjemmet. Og det er sikkert noen som lurer på hvordan vi kommer i kontakt med disse barna som er på hjemmene våre. I de fleste tilfellene er det en mor som kommer og ber om plass til jenta eller gutten sin. Vi vil gjerne at det er en jobb som er årsaken til at mødrene må eller vil plassere barna hos oss. Hvis en mor ikke er i jobb, oppmuntrer vi henne til å finne seg noe å gjøre, for å ha et motiv for å levere barnet. De fleste av dem jobber med jordbruk da de ikke har noen utdannelse. Mange er jo veldig fattige, og det ser vi når vi besøker barna der de bor. Ofte mangler de alt! Når vi da gir dem for eksempel ei seng, en madrass, tepper og gjerne litt mat, kan det være nok til at de kommer seg på fote. De fleste er veldig takknemlige og får litt orden på livet sitt. Det gir dem også en følelse av å være betydningsfulle når de kan ta hånd om barna sine selv.
De fleste barna er 2,5 – 3 år gamle når vi tar i mot dem på et av hjemmene. Da kan de være der så lenge de vil, men de fleste føler seg litt for store i 11 – 12 års alderen. Mange av de som nå har sluttet å være på barnehjemmet, kommer bort til oss og vil hilse når vi er på besøk på Lar de Caridade. Da er det gjevt å se dem igjen. Noen har giftet seg og stiftet familie, mens andre har fått seg jobb.

De fire siste gangene vi har vært i Brasil har vi, med hjelp fra sosialsektoren i kommunen, samlet ca. 40 av de mest fattige og gitt dem en god middag. Nå er det en av giverne her hjemme som vil bidra med nettopp dette en gang hver måned. Kona til ordføreren i Cambara ble så begeistret for dette initiativet, at hun har startet sitt eget prosjekt for å hjelpe de som ikke har fått så mye skolegang eller yrkesutdannelse. De som deltar i yrkesprosjektet hennes lærer seg snekring, muring, flislegging og gartnerfag. Så det hele blir en hjelp til selvhjelp. Nå har vi blitt enige med henne i at de som møter opp for å motta denne månedlige middagen, også må møte opp til aktivitetene i yrkesprosjektet. Den middagen de får er en god middag som de får med seg hjem til hele familien.

Til slutt vil vi igjen takke for den trofaste støtten som vi får fra dere alle. Det er denne støtten som gjør at arbeidet fungerer. Vi ønsker dere alle en riktig god sommer. Beste hilsener fra Per og Alice.